Svaksynte stolpejeger Silje har passert over 320 stolper i skog og mark!

Silje har funnet gleden ved å gå på stolpejakt

Silje Jeanett Pedersen (27) er sterkt svaksynt, går på krykker og er dialysepasient tre dager i uka. Hun har nå funnet 326 stolper, også i skogen, og dette er ganske utfordrende med hennes handikap.

– Mange synes det er imponerende at jeg går på stolpejakt, sier Silje.

Hun hadde som mål å ta 32 stolper på sentrumskartet i Gjøvik i år. Nå har hun altså bikket godt over 300 stolper.

 Tar litt lengre tid

–  Det har blitt en god del mer stolper enn jeg hadde tenkt, for jeg har fullført ti stolpekart. Jeg prøver å gå de dagene jeg ikke får dialyse, forteller stolpejegeren. Hun er ferdig med alle stolpene i Gjøvik kommune.

– Det tar litt lengre tid når jeg er så sterkt svaksynt og må bruke krykker. Jeg er også veldig sliten etter at jeg har fått dialyse, forteller 27-åringen.

God på navigering

Spesielt utfordrende er det å gå i skogen og i tett vegetasjon.

– Jeg er blitt veldig god på navigering. Av og til har jeg med meg seende, men de kan ikke lese kart. Jeg zoomer inn og slår mobiltelefonen min på full lysstyrke, stopper opp i skyggen og leser kartet. Da ser jeg best, sier Pedersen.

Vi møter henne utenfor lokalene til Gjøvik frivilligsentral. Her står stolpe nummer 10.

– Dette var en av de første stolpene jeg tok, forteller hun.

Nå er hun godt i gang med stolpene i Østre Toten, Vestre Toten og Ringsaker. Stolpejegeren har også vært i Øyer og i Eidskog.

– Jeg har også fullført to hele kart i Tromsø på ferien min i sommer, forteller Silje.

Hun har blitt veldig glad i å gå på stolpejakt.

– Du får se så mange fine steder. De er blitt mange fine bilder fra turene. Jeg har oppdaget noen perler, viser hun oss.

Følelse av mestring

For en person som ser så dårlig og bruker krykker er det best å gå på fine turstier

– Du får en god følelse av mestring ved å finne stolpene. Jeg er ekstra stolt av å ha funnet de svarte stolpene. De er vanskeligst å finne. Jeg ser ikke stolpene på avstand som andre, men må følge kartet og gå nesten rett på stolpen, forklarer Silje.

Hun kjenner mange synshemmede som kvier seg for å gå ut.

– Jeg har vært sånn selv også, men det er ikke så farlig å gå ut. Går du med hvit stokk symboliserer det at du ser dårlig. Stolpejakt er noe jeg anbefaler alle. Mjøspromenaden i Gjøvik er fantastisk å gå på. Her kan du sette deg ned på en av de mange benkene hvis du blir sliten. Stolpejakt er tilrettelagt for alle, til og med for rullestolbrukere og de med barnevogn, sier Pedersen

Fjelltur neste

Det er først i år hun virkelig har blitt bitt litt av basillen.

– Jeg har aldri hatt over 100 stolper. Målet mitt i år er å fullføre kartene jeg har begynt på. Jeg har også lyst å gå et kart på fjellet hvis det kommer en fin høstdag, sier en målbevisst stolpefinner.

Det er veldig motiverende for henne å møte folk som synes det er imponerende at hun finner stolpene.

– Jeg får masse gode tilbakemeldinger fra folk jeg ikke kjenner. Det er mange ting jeg ikke får vært med på. Men i år føler jeg endelig å være i god nok form, avslutter stolpejegeren.

 

 

Kilde: Torbjørn Aurvåg

torbjorn@gjoviks-blad.no