«Å spille i et band, gjør meg lykkelig» – Intervju med Victor Håndlykken
Så er det tid for et nytt intervju, og denne gangen har vi stilt spørsmål til Victor fra Møre og Romsdal, først litt fakta om han:
Victor Håndlykken, 23 år, bosatt i Ulsteinvik, musiker og er i 2 jobber (!)
Victor Håndlykken på Hurdal Syn og Mestringssenter april 2019. Foto: Kjell Arne Høviskeland
«Når fikk du påvist syndromet?»
– Jeg fikk påvist syndromet i 1-2 årsalderen av barnelegen i Ålesund (1997-98) Jeg ble født med 12 tær, men hadde riktige antall fingrer. De ekstra tærne ble operert bort i 2 1/2 årsalderen.
«Hvordan fungerer hverdagen din generelt?»
– Hverdagen fungerer bra, synes jeg. Den er tilrettelagt ved bruk av lese-tv, forstørrelsesprogram på PC og punktskrift.
«Finnes det jobber som du selv vet/tror du kunne ha fungert i?»
– Ja, for jeg jobber to steder, Kiwi og Europris! Har med meg en assistent og på begge steder fyller jeg på varer og jobber 8 timer i uka, totalt 16 timer ukentlig. På Kiwi har jeg jobbet i 2,5 år nå, det samme på Europris. Lederen på det bofellesskapet jeg bor på, ordnet et intervju til meg der jeg selv møtte opp og ble intervjuet av butikksjefene. Deretter kom NAV inn i bildet.
«Er du engasjert i en forening i form av et styreverv e.l.?»
– Nei, det er jeg ikke. Men kanskje med tiden. Er med i et band som heter Fjøresteinane, der jeg spiller elektrisk bassgitar.
Victor på fergen, poserer ved en Mercedes. Foto: Privat.
«Er det visse arrangementer du ser på som høydepunkter hvert år?»
– Nei. Sist jeg var med på et arrangement i FBBS regi, var medlemsturen til Kiel. Der ble det mange som ble sjøsyke, men jeg klarte meg bra siden jeg er vant til å være i båt og tålet litt sjø.
«Hvordan føler du at venner og familie takler ditt syndrom?»
– De takler det greitt. På skolen ble jeg heldigvis ikke mobbet, vi var tidlig ute med å informere alle elever og lærere om mitt synsproblem. Jeg gikk i samme klasse som Karsten Warholm, verdensmester på 400 meter hekk. Karsten var omsorgsfull og tok vare på meg.
«Har du en hobby?»
– Foruten å spille i et band, er jeg vaktmannskap sammen med far på kampene til Hødd. Er Arsenal supporter og følger med på kampene laget spiller. Har vært en gang i London og sett laget mitt spille mot Fulham, tror det var i 2012-13 sesongen, endte 3-3, meget bra kamp. Skal over i neste sesong, 2019-20, to ganger for å se mitt Arsenal.
«Hva gjør deg glad?»
– Det er å dra på jobb, høre på musikk, spille i bandet, og når mine lag vinner fotballkamper: Arsenal, Hødd, Rosenborg og Barcelona. Tilsvarende sur når lagene taper, sier han med litt latter.
Victor sammen med Pål Andrè Helland, RBK. Foto: Privat.
«Hva gjør deg trist?»
– Når andre rundt meg ikke har det bra og når venner og familie faller bort.
«Hva gjør deg sint?»
– Ting jeg jobber med og jeg ikke får det til, jeg mister tålmodigheten og blir sint. F.eks med mobilen. Sint også når lagene mine taper fotballkamper.
«Hva provoserer deg som menneske?»
– Urettferdighet.
«Har du en drøm?»
– Å se Barcelona hjemme på Camp Nou.
Barcelona lagbilde
«Har du et forbilde?»
– Nei, har ingen forbilde.
«Noe du brenner for?»
– Må svare nei her også.
«Hvilken type musikk liker du, gruppe eller sanger?»
– Liker Vassendgutane. Var backstage før konserten. I mitt band spiller vi musikk fra Vamp, DDE, litt blues.
«Favorittreisemål?»
– London grunnet Arsenal. Må nevne Aukra også, vært der de 2 siste årene der vi har bygget en rorbu.
Victor under bygging av familiens rorbu, på Aukra. Foto: Privat
«Drømmereisemål?»
– Barcelona, selvfølgelig!
«Favorittmåltid?»
– Taco! Laget fra bunnen av. Det er digg!
«Beskriv deg selv med 3 ord?»
– Glad, sterk mentalt og veldig snill.
«Hvilken kjendis, uansett kategori, ville du bedt ut på middag med og hvorfor?»
– Messi! Prata fotball.
Fotballkongen Messi
Victor med bassgitaren. Foto: Privat
«Hvordan ser du på fremtiden din?»
– Fremtiden ser lys ut. Musikken gir meg mye, mine venner og mine jobber.
Intervjuer: Kjell Arne Høviskeland. Intervjuet ble gjort mars 2019.
Det var planlagt noe filming av Victor Håndlykken under likepersonskurset på Hurdal av regissør, Karrar Al-Azzawi, som jobber med filmen: Med hjerte for musikk. Han kunne allikevel ikke komme, og her følger litt info om bakgrunnen for filmen:
Vi har alle drømmer, men enkelte må overkomme store utfordringer for å oppnå dem. Thea og Victor har utfordringer med å følge drømmene sine på grunn av sine vansker og sine funksjonsnedsettelser. Hun liker å spille musikk og danse. Thea sitt dilemma er at hun må gå gjennom en hjerteoperasjon når hun helst vil øve mot den store konserten. Victor har utfordringer på jobb og med å fortsette å spille musikk ettersom øynene hans blir dårligere og han er i ferd med å bli blind. Jeg vil følge dem når de møter disse utfordringene og mens de forbereder seg til konserten.
Prosjektet er å lage en dokumentarfilm der vi følger to personer med hjerte for musikk. I filmen følger vi Thea 14 år, Hun elsker å danse og elsker å spille musikk. Thea har Downs Syndrom. Og på tross av at hun har problemer med hjerte og hørselen. Vi skal følge Thea på hennes reise mot målet som er en konsert men samtidig bør hun ta en hjerteoperasjon. Vi skal også følge Victor 23 år, som jobber i butikk selv om han har tunnelsyn som vil gjøre han blind. Vi skal vise hvordan han forbereder seg til konserten på tross av utfordringene sine. Fjøresteinane har også hatt en positiv effekt på band medlemmene fordi det gir dem mestringsfølelse og tilhørighet. Alle medlemmene viser stor musikkglede når de opptrer på konserter på skolen, i kirka og på kulturhuset. Det er denne gleden disse bandmedlemmene bringer inn i andre menneskers liv, ved bare å være seg selv, det er historien som vi ønsker å fortelle.
Arbeidet med Fjøresteinane starta tilfeldig i 2010. Ei arbeidsoppgåve med ein enkeltelev førte han til Ulstein Vidaregåande skule. Der vart han utfordra til å arbeide med elvar i tilrettelagd klasse. Dette året kom to særskilt talentfulle elevar til denne klassa. I leiting etter faglege innfallsvinklar var han innom Disimilis, men fann ikkje konkrete materiale. Han visste dei brukte fargar. Dei siste
åra jobba han litt med bruk av bassgitar og enkel tabelatur i skulen. Kombinasjonen av dette vart til ein pedagogiske ide, nemleg å bruke bassgitar med lause strengar, D-dur og A-dur, kombinert med autokomp på Keyboard. Då var han i gong med farga ark og «noter» der bakgrunnen var farga i høve til kva elevane skulle velge på bassgitar eller keyboard. Han malte strengane på bassgitaren og festa farga papirlapper på tangentane. Så var ein i gong. Etter eit år laga han ein lampe med dei fire grunnfargane som blir brukt. Ein lampe han kunne betjene samtid som ein spelte gitar og var forsanger.
Vi får en melding om når filmen er ferdigprodusert. Blir spennende å se den, noe vi gleder oss til.