Forskjellige definisjoner av brukermedvirkning
Vi har tidligere hatt et brukermedvirkerkurs i FBBS for noen år siden, og det er greitt å få en liten oppfriskning på de ulike definisjoner av brukermedvirkning.
Begrepet brukermedvirkning er mangfoldig, og det eksisterer en rekke ulike definisjoner. Det er vanlig å skille mellom brukermedvirkning på tre nivåer, henholdsvis individ-, tjeneste- og systemnivå.
Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på sitt individuelle støtte- eller behandlingstilbud. Det betyr at den enkelte skal påvirke forhold som gjelder seg selv og egne behov.
Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter inngår i et likestilt samarbeid med fagpersoner fra tjenesteapparatet. De er aktivt deltakende ved utveksling av kunnskap og erfaringer for å endre behandlingstilbud og tjenester.
Brukermedvirkning på systemnivå er en arbeidsform hvor brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester som har allmenn betydning og deltar i råd eller utvalg på styringsnivå.
Brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå anvendes når lærings- og mestringstilbud skal utvikles, etableres eller forbedres. Brukermedvirkning på individnivå står sentralt når deltakere bidrar til å tilpasse tilbudet til den enkeltes ønsker og behov.
Inndelingen illustrerer at ulike virkemidler kan tas i bruk for å fremme medvirkning. Begrepsbruken varierer, noe som kan skape uklarhet. For eksempel velger noen å kalle tjenestenivået for virksomhets- eller systemnivå, og systemnivået for det politiske nivået (NOU, 2001:22; Shdir, 04/2006).
NK LMHs definisjon av brukermedvirkning innebærer at for å tilby kvalitativt gode lærings- og mestringstilbud, er brukerkunnskap nødvendig. For å gi brukere reell innflytelse på tilbudenes form og innhold, kreves medvirkning i prosesser og beslutninger og likeverd i relasjonen mellom brukere og fagpersoner. Det kan bidra til å utjevne maktassymmetrien i samarbeidet mellom brukere og fagpersoner (Hvinden, 2012, Strøm & Fagermoen, 2012, Tritter, 2011, Tritter & McCallum, 2006).
kilde: www.mestring.no
