Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030

Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030, ble lagt frem 19.12.18.

På et møte med de funksjonshemmedes paraplyorganisasjoner presenterte likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) regjeringens nye strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, Et samfunn for alle.

– Vi vil at alle skal kunne delta og ha mulighet til å bidra i samfunnet, men vi vet at enkelte møter hindringer. Med denne strategien fortsetter vi arbeidet med å utvikle universelle løsninger, jobbe for økt selvbestemmelse og bedre samordninger på alle nivå, sier likestillingsminister Helleland.

Strategien har fire innsatsområder: utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid. Det er en dynamisk strategi som skal gjelde for 10 år.

– Det er mange med en funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidslivet. Dette er mennesker som vil og kan bidra til et bærekraftig velferdssamfunn. Derfor vil vi legge til rette for at det skal bli enklere å komme seg ut i arbeid, sier statsråden.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Unge funksjonshemmede har kommet med innspill til strategien og vært sentrale i prosessen.

– Dette er en strategi som skal bidra til en bedre hverdag for mennesker med funksjonsnedsettelse. Derfor har organisasjonenes bidrag inn i dette arbeidet har vært viktig, sier Helleland.

Strategien er startskuddet på et større arbeid. Neste år starter arbeidet med en handlingsplan som skal inngå som en del av strategien. I tillegg setter regjeringen i gang arbeidet med en stortingsmelding for utviklingshemmede.

Her har vi hentet ut avsnittet som tar for seg arbeid:

4.4.2 Arbeid
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet,motvirker fattigdom og er viktig for likestilling. Muligheten til å leve av egen arbeidsinnsats og ha en meningsfull jobb er grunnleggende for de aller fleste av oss. Høy deltakelse i arbeidslivet er også helt sentralt for bærekraften i våre velferdsordninger. Sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede er betydelig lavere enn i befolkningen totalt. Andelen funksjonshemmede i aldersgruppen 15–66 år som er i arbeid er på 44 prosent, mens andelen i befolkning totalt er på 74 prosent ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (2. kv. 2018). Det har ikke vært større endringer i sysselsettingsandelen for noen av disse gruppene de siste årene.

Norge har et arbeidsmarked med høye kompetansekrav. Jo høyere utdanningsnivå man har, jo større er sannsynligheten for å være i arbeid.
Effekten av høyere utdanning er dobbelt så stor blant funksjonshemmede som blant andre.24 Funksjonshemmede har imidlertid gjennomgående lavere utdanning enn andre. Lav eller avbrutt utdanning eller opplæring er den klart største risikofaktoren for å havne utenfor arbeidslivet. I et arbeidsmarked framover med økt krav til kompetanse, effektivitet og sterkere konkurranse om arbeidsplassene, er det grunn til å anta at personer med liten eller ingen arbeidserfaring, feil eller manglende kompetanse stiller svakt på arbeidsmarkedet.

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har ansvar for å tilby arbeidsrettet oppfølging til personer som trenger bistand for å komme i arbeid eller
fortsette i et arbeidsforhold. Det er betydelig variasjon i hvilke behov den enkelte bruker har for bistand. NAV anslår at om lag 60 prosent av
gruppen med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsmarkedstiltak. En stor andel av gruppen har imidlertid behov for medisinsk oppfølging og rehabilitering før de kan være aktuelle for jobb eller arbeidsrettede tiltak. For andre er det mulig og hensiktsmessig å komme i gang med arbeidsrettede tiltak samtidig med at de mottar medisinsk behandling.

Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke.Hjelpemiddelsentralene i Oslo og Akershus er slått sammen til en. Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne i sitt fylke, og er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre. Hjelpemiddelsentralen bistår kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen har kompetanse blant annet om konsekvenser av funksjonsnedsettelser, mulige løsninger på praktiske problemer, produkter som finnes på markedet og tilrettelegging av det miljøet som hjelpemiddelet skal brukes i, både i hjemmet, på skolen, i arbeid og fritid. En person kan ha nedsatt funksjonsevne uten å ha nedsatt arbeidsevne. Forskjellen er at skjønnet i det ene tilfellet utøves av den enkelte selv og i det andre tilfellet av NAV på bakgrunn av en arbeidsevnevurdering. Mange med nedsatt funksjonsevne deltar i arbeidslivet uten behov for arbeidsrettet bistand fra NAV. Med begrepet nedsatt arbeidsevne menes personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid. I mars 2018 var ca. 190 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne.

Det er stor forskjell i sysselsetting ut i fra både type og grad av funksjonsnedsettelse. Grad av funksjonsnedsettelse spiller en betydelig rolle i
overgangen fra utdanning til arbeid.25 Det er særlig personer med større funksjonsnedsettelser som har størst problemer med å bli sysselsatt. Dette kan blant annet være knyttet til utfordringer når det gjelder tilpasninger og tilgjengelighet, men også arbeidsgiveres holdninger. Mye tyder på at arbeidsgivere gjør forskjell på å legge til rette for allerede ansatte og det å rekruttere nye. Studier viser at rundt 60 prosent av arbeidsgivere er positive til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Det er imidlertid usikkert om det er en
sammenheng mellom positiv holdning og konkret handling. Det ser også ut til at arbeidsgivere som allerede har ansatte med nedsatt funksjonsevne har mer positive holdninger. Arbeidsgivers oppEt samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 25 24 Tøssebro, Jan og Sigrid Elise Wik (2015): Funksjonshemmedes tilknytning til arbeidslivet. En kunnskapsoversikt. Forskningsrådet. 25 Legard, S (2012): Overgangen mellom utdanning og arbeid for unge med nedsatt funksjonsevne. Oslo, AFI. levde risiko ved ansettelser av funksjonshemmede har blitt trukket frem som et viktig hinder for ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne.26

Innenfor arbeid vil regjeringen:
• Legge til rette for økt arbeidsinkludering.
• Legge til rette for god tilgang til nødvendig assistanse og hjelpemidler for at
arbeidstakere med funksjonsnedsettelse
skal sikres deltakelse i arbeidslivet.
• Gjøre det lettere for arbeidsgiver å
ansette personer med nedsatt funksjonsevne ved å skape trygghet for arbeidstaker og arbeidsgiver.
• Gi arbeidsgivere god kjennskap til
hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegges
for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hele strategien leses her: Et samfunn for alle