«BÅDE-OG»-RESULTATER MED GLAUKOMMEDISIN FOR RP

Vi har tidligere omtalt flere ganger forsøkene i Japan med en glaukom (grønn stær)-medisin for å bremse utviklingen av synstapet ved RP. Medikamentet, med navnet Unoprostone, er testet ut på RP-pasienter i flere kliniske forsøk, og i mars sendte japanerne ut en pressemelding der de oppsummerer resultatene fra de siste, fase 3 kliniske forsøkene, over 52 uker og med 180 forsøkspersoner og kontrollgruppe (placebo).

Forsøkets resultat skulle måles gjennom sensitiviteten, lysømfiendligheten, på fire utvalgte områder i netthinnen. Her var ikke forskjellen, i forhold til kontrollgruppen, såkalt statistisk signifikant, og altså ikke bevis på effekt av behandlingen. Men, og det er den gode nyheten, synsfeltet hos de som fikk Unoprostone viste en forbedring i forhold til da forsøkene startet. Mens placebogruppen viste en ytterliggere innsnevring av synsfeltet som også, i likhet med forbedringen for de andre, var tydelig og statistisk signifikant. Pressemelingen konkluderer derfor med at forsøkene har bevist at bruk av Unoprostone har en behandlingseffekt på RP.

Samtidig, siden man ikke hadde funnet effekt etter målinger av sensivitet, fortsetter forskningsteamet arbeidet med å analysere de data som er samlet inn fra forskjellige andre vinkler, trolig i håp om å finne tydeligere svar på hvordan glaukomdråpene har påvirket de RP-rammede synscellene.

GENTERAPI FOR CHOROIDEREMI FÅR VIKTIG UTVIKLINGS-STATUS

Vi har i fjor omtalt de første, vellykkede forsøkene med genterapi på den arvelige netthinnesykdommen choroideremi, en relativt sjelden utgave av netthinnesvikt som ofte regnes med til «RP-familien», selv om den resistreres som egen diagnose, blant annet i kvalitetsregistetret på OUS Ullevål. Den skyldes en genfeil i et gen på X-kromosomet, det kvinnlige kjønnskromosom, og utvikles da nesten utelukkende hos gutter. De kliniske forsøkene på de første 6 personene er foretatt av professor Robert McLaren i Oxford, og offentliggjort i tidsskriftet The Lancet i januar 2014. «Lastebil» med friske gener påmontert har vært såkalte AAV2 virus, av noenlunde samme type som brukes ved andre genterapiforsøk. Et farmasiselskap, kalt Nightstar, er nå kommet til i videreutviklingen og finansieringen av denne behandlingsmetoden, og selskapet har nettopp fått såkalt Orphan Drug -status for metoden, både fra den amerikanske, føderale godkjenningsmyndigheten FDA, og den tilsvarende europeiske, EMA. Det gir vesentlig støtte i utviklingsarbeidet, reduserte avgifter ved framtidig søknad om markedsdføringsgodkjenning, skattefordeler og langsiktig enerett i salg av behandlingen. Choroideremi rammer både netthinnen og årehinnen, men mye av utviklingen, som begynner med tap av mørkesyn, likner på vanlig RP.

Epidemiologiske studier antyder at hyppigheten er ca. 1 per 50.000. Det vil si at vi kan ha ca. 50 personer med denne genfeilen og denne diagnosen i Norge.  Siden RP-foreningen ikke har anledning til å spørre sine medlemmer om diagnose, vet vi ikke om noen, eller hvor mange eventuelt, som vi når gjennom vår informasjonsformidling. Men også denne genterapiutviklingen demonstrerer hvordan man nå nærmer seg faktiske behandlingsmuligheter, i alle fall for noen av de mange, genetisk betingede netthinnesykdommene.

Nytt fra forskningen – desember 2014

STADIG FLERE FORSØK MED ”KUNSTIG SYN”-PROTESE

Lengst er de kommet i Australia, der selskapet Bionic Vision Australia, et samarbeid mellom en rekke forskere fra flere universiteter og institusjoner, nå melder om vellykkede resultater etter 2 års forsøk med tre personer.  Deres innopererte «chip» skiller seg noe fra de to ovennevnte. De er plassert inntil årehinnen, choroiden, og har 24-kanals elektroder. Det er ikke registrert alvorlige bivirkninger, og netthinnen har tålt implantatet godt. Selv om det ikke var formålet med disse første, kliniske forsøkene på mennesker, har forsøkspersonene fått litt bedret syn, i den forstand at de så mer lys, kunne se omrisset av gjenstander de tidligere ikke så, og fikk noe bedret orienteringsevne og var i stand til å se gjenstander på et bord. Bionic Vision Australia er i gang med en forbedret utgave, med 44 elektroder, med sikte på kliniske forsøk i 2015.

På utviklingsstadiet er også en enda «større» elektrodebrikke med 98 elektroder. Fra Sør-Afrika melder RP-foreningen der, Retina South Afrika, at professor Sheila Nirenberg og kolleger i Cape Town har dokumentert gode resultater – på mus – med en annen «kunstig syn»-strategi, der de har funnet «koden», mønsteret for hvordan lysimpulsene, omgjort til elektriske signaler, presses sammen og formidles videre gjennom netthinnens øvrige celler. ( Forøvrig et forskningsfelt der også amerikanske forskere, på Cornell University og Stanford University er langt fremme). Kombinert med innsprøyting i netthinnen av lysømfintlige gener har slik «manipulering» av impulsene gitt forsøksmusene bedret syn. Her er det fortsatt et stykke vei å gå før sørafrikanernes teknologi kan testes på mennesker.

STATUS FOR STAMCELLEFORSØKENE FOR STARGARDTS

Det amerikanske selskapet ACT ( Advanced Cell Technology ) er som kjent i gang med stamcelleforsøk på personer med Stargardts og AMD, og har i løpet av høsten offentliggjort ( i tidsskriftet The Lancet ) foreløpige resultater, etter de første 3 år. Forsøket er basert på overføring til netthinnen av pigmentepitelceller, utviklet fra stamceller, og til nå er det ikke konstatert noen alvorlige bivirkninger. Det har ikke vært avvisning av de «fremmede» cellene, ingen kreftutvikling og heller ikke andre, uønskede vevsdannelser. Forsøkene omfatter 18 personer, 9 med Stargardts, 9 med AMD. Og forsøkspersonene har fått bedret syn, gjennomsnittlig tilsvarende tre linjer på den vanlige skarpsynsplakaten.

TILBAKESLAG FOR ARBEIDET MED CNTF-PROTEIN FOR Å BREMSE UTVIKLINGEN AV AKROMATOPSI

I flere år har vi meldt fra om forskningen med bruk av en liten kapsel, såkalt ECT, som opereres inn i netthinnen, og utsondrer et protein, en såkalt vekstfaktor, CNTF, som skal støtte de syke cellene og forhåpentlig bremse utviklingen. Forsøkene pågår fortsatt, men har til nå ikke gitt helt entydige resultater. Noen av forsøkene med CNTF har vært på dyremodeller som har akromatopsi, total fargeblindhet, takket være en genfeil i et gen i netthinnecellene som kalles CNGB3. I høst kom resultatene fra et større forsøk på 5 personer med denne genfeilen, drevet av The National Eye Institute i USA, og med en av de fremste netthinneforskerne der, Paul Sieving, som hovedforsker. Resultatene var dessverre negative.  Det var ingen bedring å spore i tappenes funksjon (det er tappene som står for fargesynet vårt ). Forsøkspersonene ble litt mindre plaget av sterkt lys, og rapporterte også en viss bedring i overgang fra lys til mørke, men konklusjonen på forsøket måtte likevel bli at her var det ingen bedring i selve de sykdomsrammede cellene, i motsetning til hva man fant hos hunder med den samme genfeilen.  Slik blir forsøket også en påminning om at det først er når kliniske forsøk på mennesker er gjennomført, at man kan si noe sikkert om en mulig behandlings effekt.