Artikkel i OA: Straffes for å være gift. Intervju av Richard og Aina Ødegaard

Avisen Oppland Arbeiderblad (OA) hadde 5.august en artikkel om leder, Richard Ødegaard, og hans kone, Aina Ødegaard.

Overskriften var: – Straffes for å være gift – og tar for seg kommunens egenandelsordning.

En annen overskrift er: Enslig: Egenandel kr. 200,- Gift: Egenandel kr. 3014,-

Funksjonshemmede Richard Ødegaard og kona Aina opplever Gjøvik kommunes egenandelsordning som at de straffes økonomisk for å være gift.

Biringen Richard Ødegaard er av Gjøvik kommune innvilget 21 timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i uka, pluss ytterligere 6,5 timer under definisjonen «praktisk bistand». Det er disse timene praktisk bistand, mindre enn en time per dag i snitt, som i Gjøvik kommune utløser 3014 kroner i månedlig egenandel.

«Hvis jeg hadde vært enslig, ville egenandelen for meg blitt 200 kroner måneden. Men fordi jeg er gift, blir egenandelen på 3014 kroner i måneden. Hvorfor skal min kones økonomi rammes av at jeg trenger hjelp?», spør Ødegaard.

Biri-mannen er rammet av det sjeldne Bardet-Biedl syndrom, som bl.a. fører til gradvis synstap, overvekt og nyreproblemer.

Beregnes av samlet inntekt. I lovverket heter det at «egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten». Men selv om det hos familien på tre er kun Richard som har behov for hjelp, beregnes egenandelen ut fra husstandens samlede inntekt før alle fradrag og skatt.

«Skattesystemet ble lagt om for noen år siden, slik at bruttoinntekten ble høyere – altså betaler jeg mer i skatt – mens det jeg sitter igjen med netto er omtrent som før», forteller Ødegaard.  Han har av rent økonomiske hensyn valgt å takke nei til den praktiske bistanden han er kvalifisert for. Og biringen har forstått at han langt fra er alene om det dilemmaet.

«Brukerstyrt personlig assistanse er en utrolig bra ordning når en får det til å fungere. Det er den beste ordningen som har vært noen gang. Og Gjøvik kommune har en veldig bra BPA-ordning, når man får det. Men det hjelper jo lite om egenandelssystemet rundt ordningen hindrer flere fra å benytte seg av den», påpeker Ødegaard.

Mestring og selvfølelse. Selv er han leder i den norske foreningen for Bardet-Biedl syndrom, og styremedlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Oppland.

«Vi har ikke innsyn i hvor mange som søker på ordningen. Men i Gjøvik og Lillehammer er det ca 60.000 innbyggere, og 40-45 brukere av brukerstyrt personlig assistanse. Det tyder på å være veldig underrepresentert. Og hvis det er slik at mange på grunn av egenandelen må takke nei til hjelp de er kvalifisert til å få, da er det noe galt med systemet», mener Ødegaard.

Lovverket lar det være opp til den enkelte kommune om den vil kreve egenandel for praktisk bistand som ikke er personrettet.

» Praktisk bistand gjelder for eksempel rengjøring, klesvask og matlaging. Slike ting som er vanlig å fordele i en familie, men som er vanskelig for meg å bidra med», påpeker Ødegaard, mens kona Aina kommer hjem fra nærbutikken.

«Det handler også om mestring og selvfølelse. Med praktisk bistand kan Richard for eksempel gå på butikken, og føle at han bidrar med ting, slik at ikke alt faller på meg», sier kona, som med et smil legger til at mannen nok tar seg en tur på butikken også på egen hånd.

«Men det er jo ikke alltid han kommer hjem med det han hadde tenkt», humrer paret.

Forskjeller mellom kommuner. Hadde Richard vært enslig, ville han fått lavest sats for egenandel i Gjøvik kommune. Og det er ikke fordi Aina tjener spesielt godt de havner over 5G, som er grensen for høyeste egenandel.

«Om begge hadde vært uføre, hadde vi likevel kommet over grensen», framholder paret.

Gjennom foreningslivet ser biringen at det er store forskjeller på hvordan kommunene velger å bruke muligheten for å kreve egenandel for ordningen.

«Jeg forstår selvsagt at det skal være en egenandel, og vet at det er en dyr ordning for kommunene. Men er det riktig at man skal bli straffet for å ikke bo alene?», spør Ødegaard, som understreker at han har en god dialog med de ansatte som utøver den gjeldende politikken i Gjøvik kommune. Likevel mener han dette er et viktig spørsmål å stille i et valgår.

Det har han derfor også gjort på ordfører Bjørn Iddbergs diskusjonsside på Facebook.

Skatt på sykdom. «Debatten om egenandeler på ulike tjenester til folk som trenger hjelp fra ulike fellesskapstjenester er en stor og krevende debatt. Det bør være et mål at slike beregnes så mye som mulig av hensyn til det som sies om at sykdom og plager er ille nok i seg selv om en ikke også i tillegg skal lide mye økonomisk», svarer ordfører Bjørn Iddberg (Ap) på innlegget.

Finn Olav Rolijordet (R) skriver at Ødegaard rammes av det partiet kaller «skatt på sykdom».

«Det er rimelig å forvente at vi ser på det, og i hvert fall får beregnet omfang og eventuelle kostnader ved å endre våre regler for beregning av egenandel. En kommune er jo ikke nødt til å utnytte alle muligheter for å skaffe seg inntekter. Det jeg kan love er å ta dette opp med samarbeidspartiene Ap, SV og MDG, skriver Rolijordet, og støttes i det av Kjetil Bjørklund (SV).

«Budsjettet for neste år er det rette stedet for å drøfte andre løsninger», skriver Bjørklund.

BPA: Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som gir funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv, som å kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet.

Med en BPA-ordning kan du administrere din egen hverdag, ved at du selv skal kunne bestemme hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal bistå med, og til hvilke tider.

Kommunen kan imidlertid innenfor ordningen kreve egenandeler for praktisk bistand som ikke er «personrettet». Det vil si for eksempel rengjøring, klesvask og matlaging.

Kommunen kan også bestemme nivået på egenandelene, men kan likevel ikke kreve mer i egenandel enn det tjenesten koster. Kilde: Norges handikappforbund, Helsedirektoratet.